Planlegg mens dere kan

Framtidsfullmakt fra start til slutt

Med en framtidsfullmakt velger personen selv hvem som skal ta seg av økonomien og de personlige sakene den dagen hun eller han ikke klarer det lenger. Her er hele veien, fra samtalen i familien til fullmakten er i bruk.

Hva en framtidsfullmakt er

En framtidsfullmakt er et dokument der personen gir én eller flere hun eller han stoler på rett til å representere seg når sykdom, for eksempel demens, gjør at hun eller han ikke lenger kan ivareta egne interesser.

Det er en privat ordning. Ingen myndighet godkjenner fullmakten på forhånd, og den skal ikke sendes noe sted før den skal brukes.

Dekker fullmakten behovene, trengs det ikke verge. Legalfullmakten for nærmeste familie gjelder heller ikke for det fullmakten dekker. Fullmakten er derfor det tryggeste verktøyet for å sikre at det blir slik personen selv vil.

Hjemmel: Vergemålsloven §§ 78 og 94 fjerde ledd

Dette bør familien snakke om før dere skriver

Fullmakten er personens, ikke familiens. Sivilrettsforvaltningen fraråder å skrive den bare av hensyn til de pårørende eller etter press. Samtalen handler om å finne ut hva personen selv vil, mens hun eller han kan si det.

Det er lurt å ta samtalen i flere omganger og skrive ned svarene. Ta gjerne med alle barna eller de nærmeste, så ingen senere opplever å ha blitt holdt utenfor.

Hvem stoler personen på, og hvem orker oppgaven i mange år?
Skal det være én fullmektig eller flere? Skal noe avgjøres i fellesskap, for eksempel salg av bolig, mens én tar seg av de daglige regningene?
Hvem tar over hvis fullmektigen selv blir syk, flytter eller dør?
Hvor vil personen bo så lenge som mulig? Hva skal skje med boligen og hytta hvis flytting blir nødvendig?
Hvilke gaver er vanlige i familien i dag? Skal det kunne gis arveforskudd eller større gaver, og skal barna i så fall behandles likt?
Skal fullmektigen få dekket utgifter og ha betalt for arbeidet?
Skal fullmektigen holde søsken eller andre orientert, eller føre regnskap som noen kan se?
Hvem skal regnes som nærmeste pårørende i helsetjenesten?
Hvilke ønsker har personen for hverdagen, pleien og livets siste fase? Skriv dem gjerne ned i en forhåndssamtale også.

Hjemmel: Vergemålsloven §§ 79, 87, 88 og 90

Hvem bør være fullmektig

Fullmektigen må være over 18 år når fullmakten trer i kraft og kan ikke selv ha verge. Det må være en person, ikke et firma. En navngitt advokat kan velges, men ikke et advokatfirma.

Velg en som har orden i egen økonomi, som har tid, som bor eller kan være i nærheten, og som tåler å ta upopulære avgjørelser. Spør personen på forhånd om hun eller han vil ta på seg oppdraget.

Er fullmektigen en ektefelle på samme alder, er det særlig viktig med en erstatningsfullmektig, for eksempel et voksent barn.

Hjemmel: Vergemålsloven § 79

Formkravene

Fullmakten må være skriftlig, og det må gå klart fram at den skal gjelde når personen ikke lenger kan ivareta egne interesser. Personen signerer mens to vitner er til stede samtidig, og vitnene signerer mens personen er til stede. Fullmektigen kan ikke være vitne, og heller ikke fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn.

Mangler ett av kravene, er dokumentet ugyldig som framtidsfullmakt. Dater fullmakten, og la vitnene skrive fødselsdato, adresse og at personen handlet av fri vilje og forsto hva fullmakten betyr. Se punktet om å opprette fullmakten for detaljene.

Hjemmel: Vergemålsloven §§ 81 og 82

Hva fullmakten bør dekke

Fullmakten kan gjelde både økonomi og personlige forhold. Sivilombudet har slått fast at den kan skrives som en generell fullmakt for alt, og at offentlige organer må godta en gyldig fullmakt som har trådt i kraft. I praksis går det likevel lettere når det står konkret hva fullmektigen kan gjøre. Statsforvalteren ser ofte fullmakter som er for snevre, og da må det opprettes vergemål i tillegg.

Økonomi: bankkontoer, regninger, gjeld og lån, skatt, forsikringer, pensjoner, verdipapirer og å opprette eller avslutte kontoer.
Bolig og hytte: angi eiendommen med gårds- og bruksnummer og kommune, eller borettslag og andelsnummer. Skriv uttrykkelig om den skal kunne selges eller leies ut. Fullmakten kan også gjelde eiendom personen kjøper eller arver senere.
Helse og Helsenorge: skriv at fullmektigen kan få tilgang til all informasjon om personens helse. Helsenorge avviser i dag formuleringer som bare sier «helse» eller «oppfølging».
Nav, kommunen og Skatteetaten: rett til å søke om tjenester og ytelser, få innsyn, klage på vedtak og bruke digitale tjenester på personens vegne.
Personlige forhold: hvor personen skal bo, søknad om sykehjemsplass og kontakt med hjemmetjenesten.
Digitale tilganger: e-post, abonnementer og sosiale medier.
Gaver: vanlige gaver er tillatt. Større gaver og arveforskudd må stå i fullmakten.
Egeninteresse: skal fullmektigen kunne kjøpe boligen eller gi arveforskudd til seg selv eller sine nærmeste, må det stå klart. Det holder ikke å skrive at fullmektigen aldri skal regnes som inhabil.
Nærmeste pårørende: personen kan peke ut fullmektigen som nærmeste pårørende etter helselovgivningen.

Hjemmel: Vergemålsloven §§ 80, 86 og 87

Det en fullmakt aldri kan omfatte

Ingen fullmakt kan gi rett til å stemme ved valg, gifte seg, erkjenne farskap, samtykke til organdonasjon, skrive eller trekke tilbake et testament eller samtykke til tvang. Testamentet må personen derfor ordne selv mens hun eller han kan.

Fullmektigen kan heller ikke bestemme at personen skal få helsehjelp hun eller han motsetter seg. Det avgjør helsepersonell etter egne regler.

Hjemmel: Vergemålsloven § 80 tredje ledd; pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Når fullmakten skal tas i bruk

Fullmakten trer i kraft når personen ikke lenger kan ivareta egne interesser på de områdene fullmakten gjelder. Det er fullmektigen som avgjør når det skjer. Det er ikke bare en medisinsk vurdering, men er du usikker, kan du be fastlegen eller tilsynslegen om en vurdering, eller spørre Statsforvalteren om veiledning.

Du skal da snarest gi beskjed til personen og ektefelle eller samboer, ellers til andre nære slektninger, om at fullmakten er i kraft og hva den inneholder.

Hør personen før du tar avgjørelser, så lenge det går an.
Hold personens penger atskilt fra dine egne.
Ta vare på kvitteringer og skriv ned hva du har gjort og hvorfor.

Hjemmel: Vergemålsloven §§ 83 og 85

Stadfesting hos Statsforvalteren

Fullmakten gjelder uten stadfesting. Sivilombudet har slått fast at offentlige organer ikke kan avvise en fullmakt bare fordi den ikke er stadfestet, og Skatteetaten har lagt dette til grunn. Stadfesting gjør det likevel lettere å bli trodd av banker og andre.

Kartverket krever stadfesting når eiendom skal selges eller overdras, og Helsenorge krever i dag stadfestet fullmakt for å gi tilgang. Søk derfor i god tid.

Søknaden sendes Statsforvalteren i fylket der personen bor, med søknadsskjema, originalfullmakten, dokumentasjon på at pårørende er varslet og en legeerklæring om diagnose, evne til å ivareta egne interesser og sammenhengen mellom dem. Du kan hente inn legeerklæringen uten hinder av taushetsplikt. Blir fullmakten stadfestet, får du en attest, og Statsforvalteren sørger for registrering og tinglysing.

Hjemmel: Vergemålsloven § 84

Hva det koster

Å skrive en framtidsfullmakt er i utgangspunktet gratis, og dere kan skrive den selv. Statsforvalteren gir veiledning om reglene, men ikke råd om innholdet. Vil dere ha hjelp med innholdet, må dere betale advokat selv.

En legeerklæring er en helseattest, og den må dere regne med å betale fullt ut selv.

Vanlige feil

Dette er de feilene Statsforvalteren og Sivilombudet oftest beskriver:

Fullmakten er laget fra en mal på nett og dekker bare boligsalg og regninger.
Vitnet er gift med eller barn av fullmektigen. Da er hele dokumentet ugyldig.
Fullmakten ble skrevet sent, uten legeerklæring, og noen bestrider senere at personen forsto den.
Originalen er borte. En kopi kan ikke stadfestes.
Det finnes ingen erstatningsfullmektig.
Fullmakten sier ingenting om helseopplysninger, og Helsenorge avviser den.
Fullmektigen vil kjøpe boligen eller gi seg selv arveforskudd uten at fullmakten sier at det er lov.
Fullmektigen blander personens og egne penger.
Familien venter med å søke stadfesting til boligen alt er solgt.

Når fullmakten ikke strekker til, eller blir misbrukt

Oppstår det saker fullmakten ikke dekker, kan det opprettes vergemål ved siden av. Fullmektigen og nær familie kan be Statsforvalteren om det.

Statsforvalteren kan kreve opplysninger og pålegge fullmektigen å føre regnskap når det trengs for å sikre personens interesser. Er du bekymret for hvordan en fullmektig eller verge forvalter oppdraget, kan du melde fra til Statsforvalteren. Se også veilederen om vold, overgrep og økonomisk utnytting.

Hjemmel: Vergemålsloven §§ 90 og 91

Ofte spurt

Kan personen skrive fullmakt etter å ha fått diagnosen?

Ja, så lenge hun eller han forstår hva fullmakten betyr. En diagnose alene er ikke nok til å si at personen ikke kan. Få gjerne en legeerklæring samtidig, så det ikke blir tvil senere.

Må fullmakten stadfestes før den kan brukes?

Nei. Den gjelder når den er gyldig opprettet og har trådt i kraft. Men Kartverket krever stadfesting ved salg av eiendom, og Helsenorge krever det i praksis. Offentlige organer kan ikke avvise den bare fordi den ikke er stadfestet.

Kan søsken av fullmektigen være vitner?

Loven utelukker fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn, ikke søsken. Har et søsken selv interesse i fullmakten, for eksempel gaver eller arveforskudd, er det likevel klokt å velge vitner helt utenfor familien.

Får fullmektigen betalt?

Står det ikke noe annet i fullmakten, kan fullmektigen dekke nødvendige utgifter av personens midler og, når det er rimelig, ta et passende vederlag. Skriv gjerne inn hva personen ønsker.

Kan fullmektigen bestemme at personen skal flytte på sykehjem?

Fullmektigen kan søke om plass og ivareta personens interesser overfor kommunen hvis fullmakten dekker personlige forhold. Fullmakten kan ikke gi rett til tvang. Motsetter personen seg, gjelder egne regler i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A.