Når noen du er glad i får demens

1. Oppmuntre personen til å bestille time selv, og tilby å hjelpe med det.
2. Be om en dobbelttime eller si at det gjelder hukommelse, slik at legen kan sette av tid.
3. Skriv ned konkrete eksempler på endringer du har sett og når de startet (glemsel, rot med regninger, endret personlighet, problemer med å finne fram).
4. Regn med flere konsultasjoner. Retningslinjen anbefaler minst to.

Hvem dere kontakter

Fastlegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd (rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen); helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 4 (utredning, diagnostisering og behandling)

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Spør personen om du kan bli med, og om hun eller han vil gi legen lov til å snakke med deg.
2. Be legen skrive i journalen hvem som er nærmeste pårørende, og hva personen har samtykket til.
3. Ta med en kort, skriftlig oversikt over endringene du har sett. Den kan gis til legen før timen.
4. Hvis personen helst vil gå alene, kan du heller ringe eller skrive til legen med det du har observert.

Hvem dere kontakter

Fastlegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (rett til medvirkning, også til å ha andre til stede) og § 3-3 (informasjon til nærmeste pårørende)

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Be personen, mens hun eller han kan, om å samtykke til at du får informasjon, og om å få deg registrert som nærmeste pårørende.
2. Personen velger selv hvem som er nærmeste pårørende, og kan velge mer enn én.
3. Får du ikke svar, spør hva helsepersonellet kan si generelt, for eksempel om tjenester, hvordan man søker og hvilke støttetilbud som finnes.

Hvem dere kontakter

Fastlegen, hukommelsesteamet eller hjemmetjenesten

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 og § 3-6

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Første time handler mest om kroppslig helse. Det er vanlig å ta blodprøver.
2. Kognitive tester, som regel MMSE-NR3 og klokketest.
3. Bildeundersøkelse av hjernen, helst MR, ellers CT.
4. Vurdering av humør og atferd, blant annet depresjon.
5. Samtale med pårørende om endringer over tid, så sant personen samtykker.
6. Mange kommuner har et hukommelsesteam som tilbyr hjemmebesøk for å se hvordan personen klarer seg hjemme.
7. Kjøreevne og tilgang til våpen skal også vurderes.

Hvem dere kontakter

Fastlegen og kommunens hukommelsesteam

1. Søk på kommunens nettside etter «demens», «hukommelsesteam» eller «demenskoordinator», eller ring kommunens servicetorg.
2. Du kan ta kontakt som pårørende for å få råd, også før personen har vært hos legen.
3. Spør om teamet kan komme på hjemmebesøk.

Hvem dere kontakter

Kommunens hukommelsesteam, demensteam eller demenskoordinator

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Be fastlegen om henvisning til spesialisthelsetjenesten (alderspsykiatri, geriatri eller nevrologi, avhengig av hvor du bor).
2. Når du er henvist, kan du velge hvilket offentlig eller avtalebasert behandlingssted som skal utrede.
3. Ta tidlig opp jobb, økonomi og eventuelle barn i familien. Yngre har ofte andre behov enn eldre (se punktene om arbeid og barn som pårørende).

Hvem dere kontakter

Fastlegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 (nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten) og § 2-4 (rett til å velge behandlingssted)

1. Finn en inngang personen kan si ja til, for eksempel en vanlig helsesjekk eller en gjennomgang av medisinene.
2. Fortell fastlegen hva du har sett, skriftlig eller på telefon. Legen bryter ikke taushetsplikten ved å lytte.
3. Be fastlegen kalle inn til time eller tilby hjemmebesøk.
4. Kontakt kommunens hukommelsesteam og fortell om bekymringen.
5. Vær ærlig og prøv igjen senere. Et nei i dag er ikke et nei for alltid.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; kommunens hukommelsesteam; Demenslinjen 23 12 00 40

Hjemmel

Fastlegeforskriften (2025) §§ 25 og 28

1. Be om et felles møte når resultatet er klart.
2. Skriv ned spørsmål på forhånd: Hvilken type demens? Hva kan vi vente oss? Finnes det medisiner som kan hjelpe? Hvem følger oss opp videre?
3. Be om skriftlig informasjon, eller ta notater. Mye glemmes etter en slik samtale.
4. Spør hvem i kommunen som skal være fast kontaktperson.

Hvem dere kontakter

Fastlegen og hukommelsesteamet

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (medvirkning i en form tilpasset personen) og § 3-2 (rett til informasjon)

1. Spør hukommelsesteamet eller kommunen hvem som blir kontaktpersonen deres.
2. Lagre navn og direktenummer i telefonen, både hos personen og hos deg.
3. Avtal hvordan og hvor ofte dere skal ha kontakt, for eksempel hjemmebesøk med jevne mellomrom.

Hvem dere kontakter

Hukommelsesteamet eller demenskoordinatoren

1. Ring kommunens koordinerende enhet (ofte kalt «tildelingskontor», «tjenestekontor» eller «koordinerende enhet») og be om koordinator.
2. Si at dere også ønsker individuell plan. Planen samler mål, tjenester og hvem som gjør hva.
3. Be om at du som pårørende får delta i arbeidet med planen, hvis personen ønsker det.

Hvem dere kontakter

Kommunens koordinerende enhet

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5; helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 (individuell plan), § 7-2 (koordinator) og § 7-3 (koordinerende enhet)

1. Be fastlegen sette opp neste kontroll før dere går fra diagnosetimen.
2. Kontrollen bør gi en sjekk av kroppslig helse, hukommelse, humør og atferd, og gjennomgang av medisinene.
3. Ta med deg erfaringer fra hverdagen: søvn, vekt, fall, uro, hvordan det går med deg selv.

Hvem dere kontakter

Fastlegen

1. Ring 23 12 00 40, mandag–fredag kl. 09–15.
2. Du kan også sende e-post til demenslinjen@nasjonalforeningen.no, men ikke skriv helseopplysninger der. Det er ikke en sikker kanal.
3. Ønsker dere videosamtale for flere i familien, kan det avtales på e-post (mandager).

Hvem dere kontakter

Demenslinjen, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Søk opp lokallaget ditt på nasjonalforeningen.no, eller spør kommunens demenskoordinator.
2. Spør om demenskafé, turgruppe eller ordningen Aktivitetsvenn, der en frivillig gjør aktiviteter sammen med personen med demens.
3. Sjekk om kommunen er med i satsingen Demensvennlig samfunn. Over halvparten av kommunene er med.

Hvem dere kontakter

Nasjonalforeningens lokallag og demensforening

1. Husk at en demensdiagnose ikke i seg selv fratar noen retten til å bestemme.
2. Helsepersonell skal hjelpe personen til å ta beslutningen selv så langt det går.
3. Kommer de til at personen mangler beslutningskompetanse, skal avgjørelsen være begrunnet og skriftlig. Den skal legges fram for personen og nærmeste pårørende.
4. Er dere uenige i vurderingen, kan dere klage til Statsforvalteren.

Hvem dere kontakter

Den som har ansvaret for helsehjelpen, for eksempel fastlegen eller sykehjemslegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 (endret ved lov 20. juni 2025 nr. 67, i kraft 1. juni 2026) og § 7-2

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme, Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Gå gjennom egne forsikringer og spør arbeidsgiver og fagforening hvilke kollektive forsikringer som gjelder.
2. Les vilkårene: hvilke diagnoser og hvilken uføregrad som utløser utbetaling, og hvilke frister som gjelder.
3. Meld fra til forsikringsselskapet i god tid, før en eventuell oppsigelse eller sluttavtale.
4. Sjekk pensjonsavtaler på norskpensjon.no.

Hvem dere kontakter

Arbeidsgiver, fagforening, forsikringsselskap

1. Vurder sammen med lege og gjerne en pårørende hva du vil fortelle arbeidsgiver, og når.
2. Be om tilpassede oppgaver, arbeidstid eller utstyr. Arbeidsgiver skal lage en oppfølgingsplan senest etter fire ukers sykefravær.
3. Du kan ikke sies opp på grunn av sykdommen de første 12 månedene etter at du ble arbeidsufør.
4. Ikke signer en sluttavtale før du har sjekket rettigheter til sykepenger, AAP, uføretrygd og kollektive forsikringer.

Hvem dere kontakter

Arbeidsgiver, tillitsvalgt, fastlege, Nav

Hjemmel

Arbeidsmiljøloven §§ 4-6 og 15-8

1. Sykepenger: maksimalt 52 uker. Mellom 67 og 70 år gjelder egne regler (inntil 60 dager).
2. Arbeidsavklaringspenger (AAP): arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent. Sykepengeretten må vanligvis brukes opp først. AAP gis som hovedregel i inntil 3 år.
3. Uføretrygd: minst 50 prosent varig nedsatt inntektsevne (40 prosent hvis du har AAP), alder 18–67 år. Ved uhelbredelige diagnoser kan Nav gjøre unntak fra kravet om behandling og tiltak før søknad.
4. Har du søkt uføretrygd, kan du få AAP i inntil 8 måneder mens du venter på svar, hvis dette er avtalt med veilederen.
5. Gi gjerne en pårørende fullmakt hos Nav.

Hvem dere kontakter

Nav-kontoret

Hjemmel

Folketrygdloven kapittel 8 (sykepenger), 11 (AAP) og 12 (uføretrygd)

1. Den som har førerkort, har selv plikt til å la være å kjøre og gå til legen når helsen gir grunn til tvil.
2. Legen vurderer kjøreevnen med sykehistorie, undersøkelse og tester, og kan med pasientens samtykke snakke med pårørende.
3. Er legen i tvil, kan legen be Statsforvalteren om en kjørevurdering og gi muntlig kjøreforbud til resultatet foreligger.
4. Oppfyller personen ikke helsekravene for en tid som ikke er kortvarig, skal legen melde fra til Statsforvalteren, med kopi til pasienten.
5. Fra fylte 80 år krever førerkortet helseattest. Ved tegn til kognitiv svikt bør attesten ikke gjelde mer enn ett år av gangen.

Hvem dere kontakter

Fastlegen

Hjemmel

Førerkortforskriften vedlegg 1 §§ 2 og 15; helsepersonelloven § 34

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Snakk med personen om å overlate våpnene til noen andre, selge dem eller levere dem til politiet.
2. Den som skal overta våpnene, må som hovedregel ha tillatelse fra politiet. Ta kontakt med våpenkontoret i politidistriktet for å få vite hvordan dere går fram.
3. Til dette er gjort: sørg for at våpen og ammunisjon er låst inn forskriftsmessig, og at personen ikke har nøkkelen.
4. Er du bekymret og personen ikke vil medvirke, kontakt politiet eller fastlegen.

Hvem dere kontakter

Politiets våpenkontor, fastlegen

Hjemmel

Våpenloven §§ 16, 19 og 31

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Snakk med personen tidlig, helst rett etter diagnosen, om hvem hun eller han stoler på og hva fullmakten skal gjelde.
2. Skriv fullmakten. Det må gå klart fram at den skal gjelde når personen på grunn av sykdom, for eksempel demens, ikke lenger kan ivareta egne interesser.
3. Personen signerer, eller vedkjenner seg signaturen, mens to vitner er til stede samtidig. Vitnene signerer mens personen er til stede.
4. Vitnene må være over 18 år, vite at dokumentet er en framtidsfullmakt og forstå hva det betyr å signere. Fullmektigen kan ikke være vitne, og heller ikke fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn.
5. Dater fullmakten, og la vitnene skrive fødselsdato, adresse og at fullmakten ble opprettet av fri vilje og med forståelse.
6. Ordningen er gratis. Statsforvalteren forhåndsgodkjenner ikke fullmakter; vil dere ha hjelp med innholdet, må dere bruke advokat og betale selv.

Hvem dere kontakter

Statsforvalteren (veiledning om reglene), eventuelt advokat

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 78–82

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Ta med både økonomiske forhold (regninger, bankkontoer, gjeld, verdipapirer, utleie) og personlige forhold (søke om tjenester og ytelser fra Nav og kommunen, klage på vedtak, digitale tilganger).
2. Skal fullmektigen kunne se helseopplysninger på Helsenorge, skriv det tydelig, for eksempel: «Den fullmektige kan få tilgang til all informasjon om min helse.» Helsenorge avviser i dag generelle ord som «helse» eller «oppfølging». Sivilombudet har uttalt at det ikke kan kreves at Helsenorge er nevnt uttrykkelig, men en tydelig formulering sparer dere for en klagesak.
3. Skal bolig eller hytte kunne selges, skriv det uttrykkelig og angi eiendommen med gårds- og bruksnummer og kommune (eller borettslag og andelsnummer).
4. Skriv hvilke gaver fullmektigen kan gi. Vanlige gaver er tillatt, større gaver og arveforskudd bare hvis fullmakten sier det.
5. Skal fullmektigen kunne gjøre noe til fordel for seg selv eller sine nærmeste (kjøpe boligen, få arveforskudd), må det stå klart. Ellers er fullmektigen inhabil, og Statsforvalteren må oppnevne verge for den saken.
6. Vurder å utpeke en erstatningsfullmektig, og om fullmektigen skal ha regnskaps- eller opplysningsplikt overfor andre i familien.
7. Personen kan også peke ut hvem som skal regnes som nærmeste pårørende.

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 80, 86, 87, 88 og 90

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt, Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme

1. Bestill time hos fastlegen like etter at dokumentet er signert.
2. Ta med framtidsfullmakten eller testamentet, så legen kan snakke med personen om innholdet.
3. Be om en erklæring om at personen forstår betydningen av dokumentet.
4. Oppbevar erklæringen sammen med originalen.

Hvem dere kontakter

Fastlegen

Hjemmel

Vergemålsloven § 79 (evne til å forstå fullmaktens betydning); arveloven § 41 (testasjonsevne)

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Legg originalen i safe, våpenskap eller lignende.
2. Avtal med fullmektigen hvor den ligger.
3. Har personen få nære pårørende, kan fastlegen få beskjed om at fullmakten finnes og hvem fullmektigen er.
4. Les gjennom fullmakten med jevne mellomrom så lenge personen kan ta stilling til den. Den kan trekkes tilbake eller skrives på nytt så lenge personen forstår hva det betyr.

Hjemmel

Vergemålsloven § 89 (tilbakekall)

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Gå sammen til banken og be om at den som skal hjelpe blir disponent på kontoen. Disponenten logger inn med sin egen BankID.
2. Legg faste regninger (husleie, strøm, forsikring) på avtalegiro eller faste trekk mens personen kan signere selv.
3. Lag framtidsfullmakt i tillegg, så hjelpen kan fortsette når sykdommen utvikler seg.

Hvem dere kontakter

Banken

Hjemmel

Vergemålsloven § 93 (faste betalingsoppdrag gjelder videre)

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Bruk lovlige løsninger i stedet: disponentfullmakt, fullmakt hos Nav, fullmakt på Helsenorge, framtidsfullmakt eller vergemål.
2. Lag likevel en oversikt over hvilke banker, nettbanker og digitale tjenester personen bruker, så fullmektig eller verge vet hva som finnes.

1. Personen lager fullmakt på nav.no (eller på papir) og bestemmer selv hva den skal gjelde og hvor lenge.
2. Fullmakten kan brukes på telefon, ved oppmøte og i søknader og klager.
3. En framtidsfullmakt behandles hos Nav på samme måte som andre fullmakter.
4. Har personen verge, får Nav beskjed fra Statsforvalteren dersom vergemålet omfatter Nav.

Hvem dere kontakter

Nav

Hjemmel

Vergemålsloven § 94 gir ikke rett til innsyn hos Nav (jf. Navs egen veiledning)

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Personen logger inn på helsenorge.no og gir fullmakt under «Fullmakt». Den som gir fullmakt må være over 16 år, den som får den over 18.
2. Kontakt med Helfo (bytte fastlege, frikort, helsetrygdkort) krever en egen papirfullmakt.
3. Henting av medisiner på apotek krever også egen fullmakt.

Hvem dere kontakter

Veiledning Helsenorge, 23 32 70 00

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Vurder om fordelingen etter loven passer, eller om det trengs testament (for eksempel ved særkullsbarn, samboer eller ønske om å tilgodese noen).
2. Testamentet må være skriftlig og signeres foran to vitner, som signerer mens personen er til stede. Vitnene kan ikke arve etter testamentet, og heller ikke deres nære familie.
3. La vitnene skrive en datert påtegning om at personen var ved sans og samling og handlet av fri vilje.
4. Få gjerne en legeerklæring samtidig.
5. Testamentet kan leveres til oppbevaring i hvilken som helst tingrett mot et engangsgebyr.

Hvem dere kontakter

Advokat, tingretten

Hjemmel

Arveloven §§ 41–44 og 63

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Finn ut om dere har ektepakt og særeie, og om det fortsatt passer.
2. En ny ektepakt må være skriftlig og signeres av begge foran to vitner. For å gjelde overfor kreditorer må den tinglyses i Ektepaktregisteret.
3. Snakk om hva som skal skje med boligen og økonomien hvis den friske ektefellen dør først, og vurder testament og framtidsfullmakt i lys av det.
4. Ved særkullsbarn kreves deres samtykke til uskifte.

Hvem dere kontakter

Advokat

Hjemmel

Ekteskapsloven §§ 54–55; arveloven §§ 14–15

1. Skriv en liste over banker, forsikringer, pensjoner, abonnementer, e-post og sosiale medier. Ikke skriv passord og koder på samme liste.
2. Ta med i framtidsfullmakten at fullmektigen kan rydde i digitale tilganger.
3. Sjekk pensjonsavtaler samlet på norskpensjon.no.

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Be fastlegen eller hukommelsesteamet om en forhåndssamtale, og be om å få temaene på forhånd.
2. Snakk om «hva er viktig for deg?»: hvor personen vil bo så lenge som mulig, og hva som betyr noe i hverdagen (mat, musikk, tro, aktiviteter).
3. Snakk om behandling: hvor mye informasjon personen ønsker, sykehusinnleggelse, gjenoppliving, livsforlengende behandling, og hvor hun eller han helst vil være mot slutten av livet.
4. Be om at ønskene skrives i journalen, slik at legevakt og sykehjem også kan se dem. Skriv dem gjerne ned selv også, med dato, og gi kopi til den som skal være nærmeste pårørende.
5. Personlige ønsker kan også skrives inn i framtidsfullmakten.
6. Gjenta samtalen når helsen endrer seg. Ønsker kan endre seg.

Hvem dere kontakter

Fastlegen, hukommelsesteamet eller sykehjemslegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 annet ledd og § 4-9 annet ledd

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt, Livshistorien: hvem personen er, Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme

1. Bruk samtaleguiden «Min livshistorie. Hvem er jeg?» fra Aldring og helse, eller skjemaet i veilederen om livshistorie.
2. Lag den sammen med personen mens det går, litt om gangen. La personen fortelle med egne ord.
3. Ta med navn på viktige personer, yrke, steder, musikk, mat, rutiner, hva som gir ro og hva som gir uro.
4. Hold helseopplysninger utenfor. De hører hjemme i journalen.
5. Gi en kopi til hjemmetjenesten, dagaktivitetstilbudet og senere sykehjemmet, og ta den med i innkomstsamtalen.

Hvem dere kontakter

Hukommelsesteamet kan skaffe skjemaet

Les mer: Livshistorien: hvem personen er

1. Start med «Hva er viktig for deg?». Bruk samtaleguiden, og ta noen få spørsmål om gangen.
2. Snakk om gjenoppliving, sykehusinnleggelse, antibiotika og hvor personen helst vil være mot slutten.
3. Skriv ned svarene med dato. Del dem med resten av familien og med fastlegen.
4. Be om en forhåndssamtale med legen, så ønskene kommer i journalen.
5. Ta samtalen igjen når helsen endrer seg.

Hvem dere kontakter

Familien; fastlegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 andre ledd og § 4-9

1. Bruk kommunens søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester (finnes på kommunens nettside).
2. Beskriv konkret hva personen ikke klarer selv, hvor ofte det trengs hjelp, hva som skjer når hjelpen mangler, og hva du som pårørende gjør i dag.
3. Personen kan søke selv. Du kan søke med fullmakt.
4. Får dere bare et muntlig ja eller nei, be om skriftlig vedtak.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor eller tjenestekontor

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Søk til kommunen og beskriv hva personen trenger hjelp til.
2. Spør om hjelp til å huske medisiner, enten ved besøk eller med elektronisk medisindispenser.
3. Be om at det blir fast personale så langt det går. Mange med demens blir urolige av stadig nye ansikter.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor eller hjemmetjenesten

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd; helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a

1. Søk til kommunen og skill mellom hjelp til personlig stell (gratis) og hjelp i huset.
2. Har husstanden under 2 G i netto inntekt, er egenandelen for praktisk bistand maks 245 kroner i måneden (2026).
3. Egenandelen kan aldri være høyere enn det tjenesten koster kommunen, og den kan ikke beregnes av formuen.
4. Nødvendig tilsyn er også gratis. Det skal ikke faktureres som praktisk bistand.
5. Be om å få beregningen av egenandelen skriftlig, og klag hvis den virker feil.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd; forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 8–10

1. Søk til kommunen. Spør om tilbudet er tilpasset personer med demens, og om det finnes et tilbud for yngre.
2. Spør om transport og hva det koster (mat og transport kan koste).
3. Start gjerne tidlig og med få dager i uka. Det er lettere å bli trygg på et nytt sted mens sykdommen er mild.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor eller demenskoordinator

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 7 (kommunens plikt; ikke individuell rett)

Les mer: Livshistorien: hvem personen er

1. Søk til kommunen. Søknaden handler om din belastning, så beskriv timer per måned, nattevåk og hva du har måttet gi opp.
2. Avlastning kan være dagtilbud, timer hjemme, helg eller faste opphold på institusjon.
3. Be om faste, forutsigbare opphold, gjerne på samme sted hver gang. Da blir det tryggere for personen med demens.
4. Kommunen skal gi skriftlig vedtak, og du kan klage.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2 (kommunens plikt overfor pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid); forskrift om egenandel § 1 (ingen egenandel for avlastning)

Les mer: Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra, Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Send skriftlig søknad til kommunen der personen bor. Både du og personen med demens kan søke.
2. Dokumenter omfanget: timer per uke, nattlig tilsyn og hva du har redusert i jobb eller fritid.
3. Spør om kommunens satser og om stønaden er skattepliktig.
4. Får du avslag, skal det begrunnes, og du kan klage.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 3 (kommunens plikt til å ha ordningen; ingen individuell rett)

1. Søk til kommunen og si at dere ønsker tjenestene organisert som BPA.
2. Avklar hvem som skal være arbeidsleder. Spør kommunen om hvordan arbeidslederrollen kan ivaretas når personen trenger hjelp til det.
3. For de fleste over 67 er ikke BPA en rettighet, men kommunen kan likevel tilby det.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d; helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8

1. Søk om trygghetsalarm til kommunen. Kommunen skal gi skriftlig vedtak.
2. Står det en månedspris i vedtaket eller på fakturaen, be kommunen forklare skriftlig hvilket behov alarmen dekker og hva betalingen bygger på.
3. Mener du at alarmen dekker et helsebehov, klag på egenbetalingen til kommunen. Saken går videre til Statsforvalteren hvis kommunen ikke endrer vedtaket.
4. Har dere betalt tidligere, spør kommunen om tilbakebetaling.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor; Statsforvalteren; pasient- og brukerombudet

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 og forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8 (egenandel bare for praktisk bistand og opplæring), slik Helsedirektoratet tolker dem i brev 23.09.2026

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Kontakt kommunens ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler. Ofte er det best at de skriver og begrunner søknaden.
2. Eksempler: digital kalender som viser dag og tid, påminnelser om måltider og medisiner, varsler til noen som bor i samme hus.
3. Spør Nav Hjelpemiddelsentral om råd, tlf. 55 55 11 11.

Hvem dere kontakter

Kommunens ergoterapitjeneste; Nav Hjelpemiddelsentral

Hjemmel

Folketrygdloven (stønad til hjelpemidler ved varig, vesentlig nedsatt funksjonsevne)

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Snakk om teknologi tidlig, mens personen selv kan si ja og venne seg til den.
2. Mangler personen beslutningskompetanse, kan kommunen likevel vedta GPS eller annen varslings- og lokaliseringsteknologi hvis det er nødvendig for å hindre skade, er til personens beste og hun eller han ikke motsetter seg det.
3. Avtal med kommunen hvem som lader, bytter batteri og mottar varslene.
4. Spør hva som koster noe, og be om svaret skriftlig.

Hvem dere kontakter

Kommunens hukommelsesteam, ergoterapeut eller velferdsteknologitjeneste

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a (varslings- og lokaliseringsteknologi når personen mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg) og § 4A-4 tredje ledd (krever vedtak når personen motsetter seg)

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Får personen hjemmesykepleie minst ukentlig, be hjemmetjenesten melde fra til Den offentlige tannhelsetjenesten i fylket.
2. Be også om daglig hjelp til tannpuss og munnstell. Kommunen skal tilby tilrettelagt hjelp.
3. Har tannbehandlingen sammenheng med det personen får hjemmesykepleie eller institusjonsopphold for, skal den være gratis selv om tjenesten varer kortere enn tre måneder.

Hvem dere kontakter

Hjemmetjenesten; Den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunen

Hjemmel

Tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c og § 2-2

Les mer: Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. Vei personen jevnlig, for eksempel en gang i måneden, og noter vekten.
2. Se om maten faktisk blir spist. En full kjøleskapshylle betyr ikke at personen spiser.
3. Faste måltider, godt lys, lite støy og kjent, smakfull mat hjelper.
4. Si fra til fastlegen eller hjemmetjenesten ved vekttap. Spør om næringsdrikk eller hjelp til handling og matlaging.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; hjemmetjenesten

Les mer: Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. Gjør daglige gjøremål til aktivitet: turer, hagearbeid, dans, husarbeid.
2. Spør kommunens fysioterapeut eller frisklivssentral om tilpassede øvelser eller treningsgrupper.
3. Fjern løse tepper og ledninger, sørg for godt lys om natten, og vurder trygghetsalarm ved fallrisiko.

Hvem dere kontakter

Kommunens fysio- og ergoterapitjeneste; frisklivssentralen

1. Be fastlegen sjekke syn og hørsel, og henvise videre ved behov.
2. Sørg for at briller og høreapparat er i bruk, er rene og har batteri.
3. Hører personen ikke røykvarsleren, kan hjelpemiddelsentralen låne ut varsler med lys eller vibrasjon.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; optiker; kommunens hørselskontakt eller Nav Hjelpemiddelsentral

1. Be fastlegen om en legemiddelgjennomgang minst en gang i året, og ellers når noe endrer seg.
2. Spør om multidose: medisinene pakkes i poser merket med navn, dato og klokkeslett.
3. Ved behov kan hjemmesykepleien hjelpe, eller kommunen kan tilby en elektronisk medisindispenser.
4. Ta bort gamle medisiner fra skapet, så de ikke blir tatt i tillegg.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; apoteket; hjemmesykepleien

1. Logg inn på helsenorge.no (eller hjelp personen med det) og se registrerte egenandeler og frikort.
2. Frikortet kommer automatisk, men sjekk at alt er registrert.
3. Personen kan selv gi deg digital fullmakt på Helsenorge mens hun eller han kan. Senere trenger du Helsenorges eget legeskjema eller en stadfestet fremtidsfullmakt. Vergemål gir ikke tilgang.

Hvem dere kontakter

Helfo; helsenorge.no

Hjemmel

Folketrygdloven § 5-3 (egenandelstak)

1. Vedtak om helse- og omsorgstjenester fra kommunen: klagefrist fire uker. Endrer ikke kommunen vedtaket, går saken til Statsforvalteren, som avgjør.
2. Vedtak fra Nav: klagefrist seks uker. Andre forvaltningsvedtak: tre uker, med mindre annet står i vedtaket.
3. Skriv kort hva dere er uenige i, og hvorfor. Bruk konkrete eksempler fra hverdagen.
4. Klagen må være skriftlig og undertegnet av personen eller den som representerer henne eller ham. Klager du for en annen, legg ved fullmakt, vergefullmakt eller stadfestet framtidsfullmakt.
5. Be om innsyn i saksdokumentene, og om begrunnelsen hvis den mangler. Da avbrytes klagefristen.
6. Pasient- og brukerombudet i fylket gir gratis råd og kan hjelpe med klagen. Hvem som helst kan ta kontakt, også pårørende, og du kan være anonym (pbrl. § 8-3). Send helseopplysninger som sikker melding, ikke vanlig e-post.

Hvem dere kontakter

Den som fattet vedtaket (kommunen eller Nav); Statsforvalteren; pasient- og brukerombudet

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2, 7-3 og 7-5; § 8-3 (ombudet); folketrygdloven § 21-12; forvaltningsloven §§ 18 og 29

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Sjekk om det finnes komfyrvakt. Hvis ikke: be kommunens ergoterapeut eller hjemmesykepleien hjelpe med søknad til hjelpemiddelsentralen.
2. Kjøper dere selv, velg en som er testet etter NEK EN 50615.
3. Test røykvarslerne hver måned, og sjekk at personen hører dem fra soverommet.
4. Spør kommunen om brannvesenet kan gjøre en gjennomgang av brannsikkerheten hjemme. Mange kommuner har samarbeid mellom hjemmetjenesten og brannvesenet om dette.

Hvem dere kontakter

Kommunens ergoterapeut; Nav Hjelpemiddelsentral; brann- og redningsvesenet

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Ha et nytt bilde av personen og en beskrivelse av vanlige klær lett tilgjengelig.
2. Skriv ned steder personen pleier å gå til, eller steder fra gamle dager.
3. Spør kommunen om mobil trygghetsalarm med GPS eller døralarm (se punktet om velferdsteknologi).
4. Fortell gjerne naboer og nærbutikken om situasjonen, hvis personen er enig.
5. Er personen borte og du er bekymret, ring politiet på 112 med en gang. Ikke vent.

Hvem dere kontakter

Kommunen (GPS og alarm); politiet 112

Les mer: Trygghetsalarm og varsling til pårørende

1. Snakk med personen om svindelmetodene mens hun eller han kan ta det inn.
2. Avtal at personen aldri gir BankID, koder eller kort til noen som ringer eller kommer på døra, og at hun eller han ringer deg først.
3. Ved mistanke: kontakt banken med en gang, sperr BankID og anmeld til politiet.

Hvem dere kontakter

Banken; politiet

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Kontakt kredittopplysningsforetakene for å sette kredittsperre. Det er en lovfestet rett, og sperren kan oppheves igjen.
2. Reserver personen mot telefonsalg og adressert reklame i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund.
3. Avtal med banken om lavere beløpsgrenser og varsling ved uvanlige transaksjoner.

Hvem dere kontakter

Kredittopplysningsforetakene, Brønnøysundregistrene, banken

Hjemmel

Kredittopplysningsloven § 16

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Før oversikt over ekstrautgiftene. De må vare i 2–3 år eller mer og minst tilsvare sats 1.
2. Satser 2026 (uendret siden 2024): sats 1 er 752 kr i måneden, sats 6 er 3 744 kr i måneden.
3. Søk på nav.no. Medisiner dekkes ikke.
4. Transportutgifter dekkes ikke hvis funksjonsevnen ble nedsatt etter fylte 70 år.

Hvem dere kontakter

Nav

Hjemmel

Folketrygdloven § 6-3

1. Hjelpebehovet må skyldes den medisinske tilstanden og vare i 2–3 år eller mer.
2. Utgiftene til pleie og tilsyn må minst tilsvare sats 1. Nav regner med at familien gir noe ubetalt hjelp.
3. Praktisk hjelp som matlaging, rydding og innkjøp gir ikke rett til stønad. Det gjør heller ikke hjelp som det offentlige dekker, som hjemmesykepleie.
4. Pleieforholdet skal som hovedregel være på plass før du søker. Oppgi fastlegen i søknaden.

Hvem dere kontakter

Nav

Hjemmel

Folketrygdloven § 6-4

1. Bruk heller de ordningene som finnes: grunnstønad, hjelpestønad, frikort og tak på kommunale egenandeler.
2. Hadde personen særfradraget i 2010 og 2011 for samme sykdom, sjekk overgangsreglene hos Skatteetaten.

Hvem dere kontakter

Skatteetaten

1. Sjekk inntektsgrenser og hvilke boliger som gir rett på husbanken.no.
2. Søknaden må sendes innen den månedlige fristen. Fullmektig eller verge kan søke.

Hvem dere kontakter

Husbanken eller kommunen

1. Søk bostedskommunen og legg ved legeattest.
2. Vilkåret gjelder gangevnen og et reelt behov for parkeringslette, ikke diagnosen alene.
3. Tillatelsen gis vanligvis for 2–5 år. Avslag kan påklages.

Hvem dere kontakter

Kommunen

Hjemmel

Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 3

1. TT (tilrettelagt transport) er en fylkeskommunal ordning, og reglene varierer mellom fylkene. Kommunen eller fylkeskommunen har skjema og frister.
2. Ledsagerbevis søkes hos kommunen. Kommunen bestemmer selv om den har ordningen, og beviset kan være digitalt.
3. Det er arrangøren som avgjør om ledsagerbeviset godtas og hvilken rabatt det gir.

Hvem dere kontakter

Kommunen

1. Pasient- og brukerombudet gir gratis råd og veiledning om helse- og omsorgstjenester. De behandler ikke saken selv.
2. Sivilombudet kan behandle klager på offentlig forvaltning når alle andre klagemuligheter er brukt. Fristen er ett år etter endelig vedtak.
3. Fri rettshjelp: ny ordning fra 15. oktober 2025. I mange sakstyper må betalingsevnen være under fem ganger grunnbeløpet (682 745 kr i 2026). Enkelte vergemålssaker og tvangssaker i helsevesenet gis uten økonomisk prøving.

Hvem dere kontakter

Pasient- og brukerombudet, Sivilombudet, advokat

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Finn kommunen i Bufdirs liste over kommuner som deltar i TryggEst, og skriv nummeret inn i notatene her.
2. Står ikke kommunen på lista, noter heller nummeret til tildelingskontoret eller hukommelsesteamet, og politiets 02800.
3. Ved akutt fare: ring 112.
4. Er du usikker på om noe er galt, kan du drøfte saken anonymt med TryggEst eller politiet.

Hvem dere kontakter

Kommunens TryggEst-team; politiet 02800 eller 112

1. Spør kommunen om den tilbyr pårørendevarsling, og hvordan den virker.
2. Avklar om du bare får beskjed, eller om det er forventet at du rykker ut, og hva som skjer når du ikke svarer.
3. Personen må samtykke til at du får varsel. Snakk om det mens hun eller han kan ta stilling.
4. Test alarmen sammen med personen og sjekk at varselet kommer fram.
5. Få avtalen skriftlig.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor eller velferdsteknologitjeneste

1. Be om at målet med oppholdet avklares før det starter.
2. Gi personalet livshistorien og praktisk informasjon om vaner og hva som roer.
3. Sjekk om oppholdet er vedtatt som korttidsopphold eller som avlastning for deg. Det avgjør om det koster noe.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 1 og § 4

Les mer: Livshistorien: hvem personen er

1. Les kommunens forskrift om tildeling av langtidsopphold (søk etter den på kommunens nettside eller på Lovdata).
2. Søk skriftlig og vis hvorfor hjemmetjenestene ikke lenger er nok: nattlig uro, fall, at personen ikke klarer å varsle, at du ikke klarer mer.
3. Får dere avslag, be om vedtak om ventelisteplass hvis kriteriene er oppfylt, og spør hvordan personen følges opp mens dere venter.
4. Klag hvis dere er uenige.
5. Vederlaget for langtidsopphold beregnes ut fra inntekten: opptil 75 % av inntekt opp til grunnbeløpet (etter et fribeløp på 10 950 kr i året) og opptil 85 % av inntekten over. Be om skriftlig beregning, og se de økonomiske punktene.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e; helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a; forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 3 (vederlag)

Les mer: Livshistorien: hvem personen er

1. Spør hvilke typer plasser kommunen har for personer med demens, og be om å få se stedet.
2. Skriv i søknaden hva personen trenger: rom for å gå, faste personer, uteområde.
3. Spør om en fast kontaktperson og en innkomstsamtale den første tiden.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor

1. Noter når atferden kommer, hva som skjedde før, og hva som hjelper.
2. Be fastlegen undersøke for smerter, infeksjon (for eksempel urinveisinfeksjon), forstoppelse og bivirkninger.
3. Spør hukommelsesteamet eller hjemmetjenesten om råd om miljøtiltak og om hvordan dere kan møte personen.
4. Beroligende og antipsykotiske legemidler kan være aktuelt ved alvorlige symptomer, men da sammen med andre tiltak og med jevnlig ny vurdering.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; hukommelsesteamet; ved behov alderspsykiatrisk poliklinikk

Les mer: Livshistorien: hvem personen er

1. Kontakt fastlegen samme dag eller legevakt (116 117). Ved akutt fare: ring 113.
2. Fortell tydelig hvordan personen pleier å være, og når endringen kom.
3. Ved sykehusopphold: si fra om demensen, og bli gjerne hos personen. Kjente ansikter kan roe.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; legevakt 116 117; nødnummer 113

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Be om at tillitsskapende tiltak prøves først, for eksempel en annen person, et annet tidspunkt eller en annen måte å gjøre ting på.
2. Tvang krever skriftlig vedtak. Det gjelder også innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon, bevegelseshindrende tiltak og varslings- og lokaliseringsteknologi mot personens vilje.
3. Du som nærmeste pårørende skal få beskjed om vedtaket så snart som mulig, og helst gi innspill før det fattes.
4. Du kan klage på vedtaket til Statsforvalteren innen tre uker. Statsforvalteren skal uansett vurdere vedtaket på nytt etter tre måneder hvis tiltaket fortsetter.

Hvem dere kontakter

Ansvarlig lege eller sykepleier; Statsforvalteren

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A (§§ 4A-3 til 4A-8)

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp

1. Er du usikker på om tidspunktet er kommet, be fastlegen eller tilsynslegen vurdere det, eller spør Statsforvalteren om veiledning.
2. Varsle personen og ektefelle eller samboer (ellers andre nære slektninger) snarest om at fullmakten er trådt i kraft og hva den inneholder.
3. Søk Statsforvalteren om stadfesting med søknadsskjema, originalfullmakten, dokumentasjon på at pårørende er varslet, og en legeerklæring om diagnose, evne til å ivareta egne interesser og sammenhengen mellom dem.
4. Søk i god tid hvis bolig skal selges.
5. Etter stadfesting får du en attest, og fullmakten registreres.

Hvem dere kontakter

Statsforvalteren i fylket der personen bor

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 83–85

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Be legen fylle ut Helsenorges eget skjema «Bekreftelse fra legen om manglende helserettslig samtykkekompetanse». Eldre legeerklæringer kan ikke brukes. Legen bekrefter også at du er nærmeste pårørende.
2. Alternativt: bruk en stadfestet framtidsfullmakt som tydelig gir innsyn i helseopplysninger.
3. Logg inn på Helsenorge, fyll ut skjemaet for fullmakt og last opp bekreftelsen eller fullmakten.
4. Saken behandles innen 30 dager. Fullmakten blir aktiv 14 dager etter at den er godkjent.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; Veiledning Helsenorge, 23 32 70 00

Les mer: Framtidsfullmakt fra start til slutt

1. Legalfullmakten dekker økonomiske disposisjoner om bolig og daglig underhold, skatter og avgifter og betaling av gyldige lån. Den nærstående kan også si opp faste betalingsoppdrag.
2. Rekkefølgen er ektefelle eller samboer, så barn, barnebarn og foreldre. Søsken er ikke med. En lenger ned i rekken har bare rett hvis alle foran skriftlig har frasagt seg retten.
3. Legalfullmakten gir ikke rett til å representere personen hos Nav, søke om tjenester, klage på vedtak, selge bolig eller gi større gaver. Da trengs framtidsfullmakt eller vergemål.
4. Hold personens penger atskilt fra dine egne og ta vare på kvitteringer.

Hvem dere kontakter

Banken (spør hva den krever av dokumentasjon)

Hjemmel

Vergemålsloven § 94

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Framtidsfullmakt fra start til slutt, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Snakk med personen om vergemål. Hun eller han skal samtykke til vergemålet, omfanget og hvem som blir verge.
2. Kan personen ikke lenger uttrykke ønsker, legges den beste tolkningen av viljen og preferansene til grunn. Vergemål kan ikke opprettes hvis det er i strid med personens ønsker.
3. Ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken eller behandlende lege kan be Statsforvalteren om vergemål. Bruk søknadsskjemaet på vergemal.no.
4. Nær familie kan foreslås som verge. Ektefelle eller samboer kan oppnevnes hvis det anses ubetenkelig; særkullsbarn skal da om mulig høres.
5. Vergen får et mandat som sier hva vergemålet gjelder, og må sende årlig rapport for kontoene til Statsforvalteren.

Hvem dere kontakter

Statsforvalteren i fylket der personen bor

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 20, 21, 28 og 56

Les mer: Når personen ikke vil ha hjelp, Framtidsfullmakt fra start til slutt, Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

1. Faste satser fra 1. januar 2025: alminnelig verge 5 000 kr i året (7 500 kr ved særlig krevende oppdrag), fast verge 10 000 kr (15 000 kr). I tillegg 1 000 kr i året i utgiftsdekning.
2. Ektefelle, samboer, forelder eller barn som er verge, får som regel ikke godtgjøring, men kan få dekket nødvendige utgifter.
3. Ligger inntekt og formue under grensene i vergemålsforskriften § 19, betaler Statsforvalteren. Statsforvalteren kan også dekke kostnadene når betalingsevnen tilsier det.
4. Godtgjøring søkes etterskuddsvis hos Statsforvalteren.

Hvem dere kontakter

Statsforvalteren

Hjemmel

Vergemålsloven § 30; vergemålsforskriften § 19

1. Med framtidsfullmakt: sjekk at salg er nevnt og eiendommen angitt, og søk stadfesting tidlig.
2. Med verge: søk Statsforvalteren om samtykke før salget, for eksempel før dere signerer med megler.
3. Personen skal høres. Vergen kan ikke selge hvis personen motsetter seg, eller hvis salget etter en samlet vurdering er i strid med personens ønsker.
4. Skal fullmektigen eller vergen selv, eller noen nær dem, kjøpe boligen, er de inhabile. Da må Statsforvalteren oppnevne en annen verge for saken, med mindre framtidsfullmakten uttrykkelig tillater det.

Hvem dere kontakter

Statsforvalteren, megler

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 33, 39, 84 og 86

1. Av inntekt opp til grunnbeløpet, fratrukket et fribeløp på 10 950 kr (2026), kan kommunen kreve 75 prosent. Av inntekt over grunnbeløpet kan den kreve inntil 85 prosent. Inntekten regnes etter skatt og gjeldsrenter.
2. Personen skal beholde minst 25 prosent av grunnbeløpet til eget bruk, i tillegg til fribeløpet.
3. Bor ektefelle eller mindreårige barn hjemme, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget. Sjekk at kommunen har gjort det.
4. Egenandel etter reglene for langtidsopphold kan først kreves én måned etter innflytting. Spør kommunen hva som gjelder for den første måneden.
5. Egenandelen kan ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene ved institusjonen.

Hvem dere kontakter

Kommunen

Hjemmel

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 3, 5 og 6

1. Nærmeste pårørende har rett til informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen, og rett til å medvirke sammen med pasienten.
2. Nærmeste pårørende har også rett til innsyn i journalen.
3. Avgjørelsen om at pasienten mangler beslutningskompetanse skal være skriftlig og begrunnet, og om mulig straks legges fram for pasienten og nærmeste pårørende.
4. Ved alvorlige inngrep skal helsepersonell så langt det er mulig spørre nærmeste pårørende hva pasienten ville ha ønsket, og skrive det i journalen.
5. Nærmeste pårørende kan klage på brudd på rettighetene og be Statsforvalteren om tilsyn.
6. Be om at du blir registrert som nærmeste pårørende i journalen hos fastlegen, i hjemmetjenesten og på sykehjemmet.
7. Fortell hva personen tidligere har sagt om ønsker for behandling og omsorg. Ta med notater fra forhåndssamtalen.

Hvem dere kontakter

Behandlende lege, kommunen, Statsforvalteren

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 1-3 b, 3-1, 3-3, 4-3, 4-6, 5-1, 7-2 og 7-4

Les mer: Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme, Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. Skriv ned hva du har sett: datoer, beløp, salg, gaver, endringer i personens hverdag.
2. Send bekymringsmeldingen skriftlig til Statsforvalteren i fylket der personen bor, helst som sikker melding. Ikke send helseopplysninger i vanlig e-post.
3. Du kan sende anonymt, men da er det vanskeligere å følge opp, og du får ikke svar.
4. Er det mistanke om straffbare forhold, anmeld også til politiet.

Hvem dere kontakter

Statsforvalteren; politiet

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 90 og 91

1. Be fastlegen eller sykehjemslegen om en samtale om behandlingsavklaring, gjerne som fortsettelse av forhåndssamtalen.
2. Sørg for at konklusjonen står i journalen. Spør om legen også legger den inn som kritisk informasjon i kjernejournalen, så legevakt, ambulanse og sykehus kan se den.
3. Husk at HLR-minus bare gjelder gjenoppliving ved hjertestans. All annen behandling og lindring fortsetter.
4. Ta det opp igjen når helsen endrer seg. Avklaringen skal vurderes på nytt ved endringer.

Hvem dere kontakter

Fastlegen eller sykehjemslegen

Les mer: Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme, Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. Be om en palliativ plan: ønsker for siste fase, hvor personen skal være, hvem som gjør hva, og hvordan du vil bli kontaktet.
2. Be om at smerter kartlegges med verktøy laget for personer med demens.
3. Spør om stedet bruker en egen plan for de siste dagene, for eksempel «Livets siste dager», når personen er døende.
4. Si fra hvordan du ønsker å være med: sitte hos, fukte munnen, være til stede ved dødsfallet.
5. Spør om å få beskjed når personalet vurderer at personen er døende.

Hvem dere kontakter

Sykehjemslegen; fastlegen; hjemmesykepleien

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre og tredje ledd (nødvendige tjenester og et verdig tjenestetilbud); forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) § 3 bokstav e (lindrende behandling og en verdig død); forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3

Les mer: Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme, Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. Ta opp ønsket i forhåndssamtalen, og få det skrevet inn i den palliative planen.
2. Søk om de tjenestene som trengs hjemme, i god tid.
3. Pårørende i arbeid kan ha rett til pleiepenger fra Nav i livets sluttfase (folketrygdloven § 9-13, inntil 60 dager per pleietrengende). Se de økonomiske punktene.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; hjemmesykepleien; kommunens tildelingskontor

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd (nødvendige helse- og omsorgstjenester)

Les mer: Livsforlengende behandling: å snakke om det og bestemme, Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. En lege må bekrefte at personen er i livets sluttfase, det vil si at gjenværende levetid trolig er begrenset til uker eller måneder.
2. Pleien må skje i et privat hjem. Du må være under 70 år, ha vært i jobb minst 4 uker og tjene minst en halv G (68 275 kr).
3. Flere kan dele de 60 dagene, og inntil to personer kan få pleiepenger samtidig. Dagene trenger ikke tas ut sammenhengende og kan kombineres med jobb.
4. Nav kan som hovedregel betale inntil tre måneder tilbake i tid. Du søker for 14 dager av gangen.

Hvem dere kontakter

Nav, arbeidsgiver

Hjemmel

Folketrygdloven § 9-13; arbeidsmiljøloven § 12-10 første ledd (rett til permisjon)

Les mer: Når kroppen slutter å trenge mat og drikke

1. Spør legen om personen er døende, eller om noe kan behandles, for eksempel en infeksjon eller uttørking.
2. Spør hva som er planen for mat og drikke, og når den skal vurderes på nytt.
3. Fortell hva personen liker, og om det er hensyn til tro eller kultur.
4. Personen skal tilbys mat og drikke så lenge hun eller han ønsker det. Ikke press.

Hvem dere kontakter

Sykehjemslegen; fastlegen; hjemmesykepleien

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og § 3-3 (medvirkning og informasjon til nærmeste pårørende)

1. Be personalet vise deg hvordan du fukter munnen og smører leppene.
2. Fukt ofte og lite om gangen.
3. Spør hva som er trygt å bruke når personen har problemer med å svelge.

Hvem dere kontakter

Personalet på sykehjemmet; hjemmesykepleien

Hjemmel

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 (ivaretatt munnhygiene)

1. Be om en samtale der legen forklarer hvorfor, og hva som er faglig forsvarlig.
2. Fortell hva personen selv har sagt om behandling. Utgangspunktet er personens interesser og tidligere ønsker.
3. Ved vedvarende uenighet: spør om saken kan drøftes i en klinisk etikkomité eller et etikkråd.
4. Kontakt pasient- og brukerombudet for gratis råd.
5. Er dine rettigheter som pårørende (informasjon, medvirkning) ikke oppfylt, kan du klage. Klagefristen er fire uker.
6. Nærmeste pårørende til en person som mangler beslutningskompetanse eller er død, kan be Statsforvalteren vurdere om helsepersonell har brutt pliktene sine.

Hvem dere kontakter

Behandlende lege; pasient- og brukerombudet; Statsforvalteren

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-3, 7-2, 7-4, 7-5 og 8-3

1. Avtal med personalet hva dere ønsker: tid alene, ritualer, stell, klær, noe å legge i kisten.
2. Spør om en etterlattesamtale noen uker etter dødsfallet.
3. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen etter dødsfallet, med mindre særlige grunner taler mot det.
4. Sorggrupper finnes mange steder. Se sorggrupper.no, eller spør kommunen.

Hvem dere kontakter

Personalet på sykehjemmet eller sykehuset; fastlegen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 (innsyn i journal etter dødsfall)

1. Spør kommunens demenskoordinator eller hukommelsesteam når neste pårørendeskole starter. Ofte samarbeider flere kommuner.
2. Spør om det finnes kurs for personen med demens også.
3. Noen kurs har en liten egenandel.

Hvem dere kontakter

Kommunens demenskoordinator eller hukommelsesteam

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 1 (opplæring og veiledning ved særlig tyngende omsorgsarbeid)

Les mer: Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Spør kommunen om samtalegruppe for pårørende til personer med demens. Noen har egne grupper for ektefeller og for voksne barn.
2. Finn en likeperson på nasjonalforeningen.no/likepersoner. Du kan filtrere på område og på hvilken relasjon du har til personen.
3. Er du 18–35 år og har en mor eller far med demens? Nasjonalforeningen har digitale samtalegrupper for unge pårørende.

Hvem dere kontakter

Kommunen; Nasjonalforeningen

Les mer: Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Be om en egen samtale med kommunen om din situasjon: jobb, søvn, helse, økonomi, fritid, nettverk.
2. Si tydelig fra hvis du nærmer deg grensen. Det er lettere å få hjelp før du blir syk selv.
3. Be om at det du forteller, kommer med i vurderingen av tjenestene.

Hvem dere kontakter

Kommunens tildelingskontor, demenskoordinator eller koordinator

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6

Les mer: Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Fortell fastlegen din at du er pårørende, og hvordan du har det.
2. Hold fast på minst én ting som er ditt: trening, venner, en hobby.
3. Søk avlastning (se eget punkt) før du er utslitt, ikke etter.
4. Ring Demenslinjen (23 12 00 40) hvis du trenger noen å snakke med.

Hvem dere kontakter

Din egen fastlege; Demenslinjen

Les mer: Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra, Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Sett ord på det, med noen som lytter og forstår: en likeperson, en venn, fastlegen eller Demenslinjen.
2. Ta vare på det som fortsatt er der: musikk, berøring, gode øyeblikk.
3. Vit at sorg, sinne, dårlig samvittighet og lettelse kan komme samtidig. Det er normalt.
4. Trenger du noen å snakke med utenom Demenslinjens åpningstid: Kirkens SOS (22 40 00 40) og Mental Helses hjelpetelefon (116 123) er døgnåpne.
5. Snakk med fastlegen hvis sorgen påvirker livet ditt over lang tid, eller du sover dårlig.

Hvem dere kontakter

Likeperson; Demenslinjen; fastlegen

Les mer: Når kroppen slutter å trenge mat og drikke, Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Si fra til fastlegen, hukommelsesteamet eller sykehuset at det er mindreårige barn i familien.
2. Snakk ærlig med barna, med ord de forstår. Be helsepersonell om hjelp og materiell.
3. Spør etter kurs: «Hvem ser meg?» for barn og unge (kan tas sammen med den friske forelderen) og «Tid til å være ung» for unge voksne.
4. For voksne barn 18–35 år finnes digitale samtalegrupper hos Nasjonalforeningen.

Hvem dere kontakter

Fastlegen; barneansvarlig på sykehuset; hukommelsesteamet

Hjemmel

Helsepersonelloven § 10 a; spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a (barneansvarlig personell)

Les mer: Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Pårørendelinjen: ring 909 04 848. Sjekk åpningstid på parorendesenteret.no.
2. Les Pårørendeguiden (parorendeguiden.no) for oversikt over hjelp og rettigheter.
3. Trenger du råd om demens spesielt, er Demenslinjen (23 12 00 40) ofte best.

Hvem dere kontakter

Pårørendesenteret; Pårørendealliansen

Les mer: Ventesorg: sorgen mens personen lever

1. Kravet er minst 22 timer omsorgsarbeid per uke i minst 6 måneder av kalenderåret. Reisetid på opptil en halv time per besøk kan regnes med.
2. Du må være mellom 17 og 69 år, og personen kan ikke bo på institusjon eller sykehjem.
3. Omsorgsstønad fra kommunen hindrer ikke opptjening.
4. Søk tidligst i juli samme år og senest i løpet av det andre året etter at omsorgen ble gitt. Beskriv oppgavene og hvor lang tid de tar.

Hvem dere kontakter

Nav

Hjemmel

Folketrygdloven § 20-8 (omsorgsopptjening)

1. Be om en samtale med nærmeste leder. Fortell kort at du er pårørende til en med demens, og hva det betyr for deg i hverdagen: telefoner du må ta, legetimer, møter med kommunen og dager som ikke går som planlagt.
2. Du trenger ikke fortelle detaljer om helsen til den som er syk. Det er hennes eller hans opplysninger. Si det som trengs for å forklare behovet ditt.
3. Si konkret hva som vil hjelpe. Helsedirektoratet nevner blant annet justert arbeidstid, å kunne komme senere ved behov, fri på kort varsel, avspasering, å kunne ta private telefoner i arbeidstiden, hjemmekontor og velferdspermisjon med eller uten lønn.
4. Spør om virksomheten har en livsfasepolitikk og regler for velferdspermisjon. I kommuner og fylkeskommuner (KS-området) skal partene lokalt drøfte og utvikle en livsfasepolitikk, og arbeidsgiveren kan avtale tiltak med den enkelte.
5. Ta gjerne med tillitsvalgt, og få det dere blir enige om skriftlig.
6. Avtal en ny samtale om noen måneder. Behovet endrer seg når sykdommen utvikler seg.

Hvem dere kontakter

Nærmeste leder, HR eller personalavdeling, tillitsvalgt

1. Inntil 10 dager permisjon hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Svigerforeldre og søsken er ikke med.
2. Inntil 60 dager permisjon for å pleie en nærstående i hjemmet i livets sluttfase. Da kan du få pleiepenger fra Nav.
3. Permisjonene er ulønnet etter loven. Sjekk tariffavtalen: mange gir velferdspermisjon med lønn, og statsansatte har tjenestefri med lønn i livets sluttfase.
4. Er du og arbeidsgiveren uenige, kan Tvisteløsningsnemnda avgjøre saken.

Hvem dere kontakter

Arbeidsgiver, tillitsvalgt

Hjemmel

Arbeidsmiljøloven § 12-10; tvisteløsning etter § 12-14

1. Søk skriftlig i rimelig tid før du vil begynne. Skriv hvorfor du trenger det, hvordan du vil redusere (kortere dager, færre dager i uka eller fri i perioder) og hvor lenge ordningen skal vare.
2. Beskriv omsorgsoppgavene konkret. Arbeidstilsynet nevner pleietrengende foreldre og syk ektefelle som eksempler på sosiale grunner.
3. Det er arbeidsgiveren som må vise at ulempen er vesentlig. Ifølge Tvisteløsningsnemnda er det ikke nok at arbeidsgiveren må skaffe vikar eller fordele oppgaver på nytt.
4. Få avtalen skriftlig, med start- og sluttdato. Når perioden er over, har du rett til å gå tilbake til den arbeidstiden du hadde.
5. Får du nei, be om et skriftlig avslag. Du kan bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker etter at du fikk det første skriftlige avslaget. Fristen forlenges ikke om du først klager til arbeidsgiveren eller ber om begrunnelse.
6. Saken sendes skriftlig via eDialog, med søknaden din, avslaget og arbeidsavtalen. Nemnda bruker vanligvis tre til seks måneder. Er en av partene uenig i vedtaket, kan saken bringes inn for domstolene innen åtte uker.

Hvem dere kontakter

Tvisteløsningsnemnda (tvistelosningsnemnda.no), tillitsvalgt

Hjemmel

Arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd; tvisteløsning etter § 10-13 og § 17-2

1. Lønn: Du får bare lønn for timene du jobber. Sjekk om tariffavtalen eller arbeidsgiveren har ordninger med lønn (se punktet om velferdspermisjon).
2. Pensjon fra folketrygden: For deg som er født i 1963 eller senere, settes 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten inn i pensjonsbeholdningen hvert år. Lavere inntekt gir lavere opptjening. Spør også pensjonsleverandøren hva lavere stillingsprosent betyr for tjenestepensjonen din.
3. Omsorgsopptjening kan dekke noe av tapet. Gir du omsorg minst 22 timer i uka i minst seks måneder av året, kan du få pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet, så lenge den samlede inntekten din er under 4,5 G. Du søker etterpå: tidligst i juli samme år og senest i løpet av det andre året etter.
4. Sykepenger: Grunnlaget er normalt gjennomsnittsinntekten de tre siste kalendermånedene før du ble syk. Har lønnen din endret seg varig, brukes bare tiden etter endringen. Jobber du redusert, blir sykepengene altså regnet av den lavere lønnen.
5. Dagpenger: Grunnlaget er arbeidsinntekten de siste tolv månedene, eller gjennomsnittet av de siste 36 månedene hvis det er høyere. Lange perioder med lavere inntekt kan gi lavere dagpenger hvis du blir arbeidsledig.
6. Vurder om en tidsbegrenset reduksjon, fleksibel arbeidstid eller permisjon i perioder dekker behovet ditt før du reduserer for lang tid.

Hvem dere kontakter

Nav (nav.no), pensjonsleverandøren din

1. Skriv til arbeidsgiveren hvilken ordning du ønsker, for eksempel senere start enkelte dager, fleksitid eller å jobbe mer noen uker og mindre andre, og om den skal gjelde for en periode.
2. Du trenger ikke begrunne ønsket, men forklar gjerne situasjonen. Jo større behovet er, jo mer skal til for at arbeidsgiveren kan si nei.
3. Hjemmekontor er ikke en del av denne retten. Det må du avtale med arbeidsgiveren.
4. Får du skriftlig avslag, kan du bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker.

Hvem dere kontakter

Nærmeste leder, tillitsvalgt, Tvisteløsningsnemnda

Hjemmel

Arbeidsmiljøloven § 10-2 tredje ledd; tvisteløsning etter § 10-13

1. Overtid: Be arbeidsgiveren om fritak fra arbeid utover avtalt arbeidstid, og forklar hvorfor. I tillegg skal arbeidsgiveren frita deg når du ber om det og arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre.
2. Nattarbeid: Jobber du regelmessig om natten, kan du be om fritak fra nattordningen. Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda nevner pleietrengende foreldre og syk ektefelle som eksempler på sosiale grunner.
3. For nattarbeid må arbeidsgiveren vise at fritaket gir vesentlig ulempe. Det er ikke nok å måtte skaffe vikar eller fordele oppgaver på nytt.
4. Be om skriftlig svar. Ved skriftlig avslag kan du bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker.

Hvem dere kontakter

Nærmeste leder, tillitsvalgt, Tvisteløsningsnemnda

Hjemmel

Arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd (overtid) og § 10-2 andre ledd (nattarbeid); tvisteløsning etter § 10-13

1. Spør HR eller tillitsvalgt hvilken tariffavtale og hvilket permisjonsreglement som gjelder for deg.
2. Kommune og fylkeskommune (KS): Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan arbeidsgiveren gi velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Dere kan avtale å ta ut dagene fleksibelt.
3. Staten: Ved viktige velferds- og omsorgsgrunner kan arbeidsgiveren gi velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager i året, også som deler av dager. Pleier du en nærstående i hjemmet i livets sluttfase, har du som statsansatt krav på tjenestefri med lønn i inntil 60 dager per pasient. Pleiepenger fra Nav trekkes da fra lønnen.
4. Privat sektor og andre tariffområder: Reglene varierer. Uten tariffavtale gjelder lovens ulønnede rettigheter og det du avtaler med arbeidsgiveren.
5. Retten til inntil 10 dager i året etter arbeidsmiljøloven § 12-10 gjelder omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Gjelder det svigerforeldre eller søsken, må du bruke velferdspermisjon, avspasering eller ferie, eller avtale permisjon.
6. Trenger du lengre fri, kan du søke ulønnet permisjon. Det er en avtale, ikke en rett.

Hvem dere kontakter

HR eller personalavdeling, tillitsvalgt

1. Eksempler kan være å bli forbigått ved ansettelse eller opprykk, eller å få dårligere vilkår fordi du har omsorgsansvar eller fordi arbeidsgiveren tror du vil få mye fravær.
2. Loven verner også mot diskriminering på grunn av tilknytningen din til en annen person, for eksempel en forelder med demens.
3. Skriv ned hva som skjedde, når det skjedde og hvem som var involvert. Ta vare på e-poster og meldinger.
4. Ta det opp med arbeidsgiveren, gjerne sammen med tillitsvalgt.
5. Ring ombudets gratis juridiske veiledning på 40 02 33 50 (mandag–torsdag kl. 12.30–15.00), eller bruk kontaktskjemaet. Du kan være anonym. Ombudet behandler ikke klager, men forklarer hvordan du klager.
6. Klager behandles av Diskrimineringsnemnda. I saker om arbeidsforhold kan nemnda gi oppreisning, og i enkle saker erstatning.

Hvem dere kontakter

Likestillings- og diskrimineringsombudet, tlf. 40 02 33 50; Diskrimineringsnemnda

Hjemmel

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 første ledd (omsorgsoppgaver) og andre ledd (tilknytning til en annen person); diskrimineringsombudsloven §§ 8 og 12

1. Omsorgspenger («sykt barn-dager») gjelder bare omsorg for barn.
2. Opplæringspenger gjelder bare opplæring for å ta seg av et barn med funksjonsnedsettelse eller langvarig sykdom, også etter at barnet har fylt 18 år.
3. Pleiepenger for kontinuerlig tilsyn og pleie gjelder barn under 18 år, og uten aldersgrense bare for personer med utviklingshemming. Demens hos en voksen gir ikke rett til denne ytelsen.
4. Pleiepenger i livets sluttfase kan gis i opptil 60 dager per pasient når du pleier henne eller ham i hjemmet. Se punktet om pleiepenger i livets sluttfase.
5. Gir du omsorg minst 22 timer i uka, kan du søke om omsorgsopptjening til pensjonen. Se punktet om omsorgsopptjening.
6. Fravær for å følge opp en voksen med demens før livets sluttfase dekkes ikke av Nav. Lønn i slike perioder kommer eventuelt fra tariffavtale eller avtale med arbeidsgiveren. Hjelpen fra kommunen er derfor ekstra viktig.

Hvem dere kontakter

Nav (nav.no)

Hjemmel

Folketrygdloven §§ 9-5, 9-10, 9-13 og 9-14

1. Bestill time hos fastlegen og fortell om hele situasjonen, også hvor mye omsorgen tar.
2. Sykepenger forutsetter at du ikke kan jobbe på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger.
3. Spør om gradert sykmelding. Kan du gjøre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, skal du ha gradert sykmelding.
4. Når du selv har fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, skal arbeidsgiveren så langt det er mulig sette i verk nødvendige tiltak for at du kan fortsette i jobben.
5. Trenger du fri for å følge opp hjemme, men er ikke syk selv, bruk permisjon, velferdspermisjon, fleksibel eller redusert arbeidstid i stedet.

Hvem dere kontakter

Fastlegen, Nav

Hjemmel

Folketrygdloven § 8-4 første ledd; arbeidsmiljøloven § 4-6 (tilrettelegging når du selv har redusert arbeidsevne)

1. Si tydelig hvor mye du jobber, når du er borte og hva du realistisk kan stille opp med. Ifølge pårørendeveilederen bør kommunen kartlegge pårørendes samlede omsorgsoppgaver og ressurser og gjenta kartleggingen jevnlig.
2. Spør om dagaktivitetstilbud. Kommunen skal tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, og et tilbud på dagtid kan gjøre det lettere for deg å være på jobb.
3. Har du særlig tyngende omsorgsarbeid, kan du kreve at kommunen fatter vedtak om tiltak som letter omsorgsbyrden, for eksempel avlastning, opplæring og veiledning eller omsorgsstønad. Be om tidspunkter som passer med arbeidstiden din.
4. Fortell om du har redusert stillingen eller tapt inntekt. Inntektstap er et av momentene når kommunen vurderer om omsorgsarbeidet er særlig tyngende.
5. Kommunen bestemmer hvilken tjeneste du får, men skal legge stor vekt på ønskene til både deg og den som får omsorg. Er du uenig i vedtaket, kan du klage til statsforvalteren innen fire uker. Klagen sendes til kommunen.

Hvem dere kontakter

Tildelingskontoret eller helse- og omsorgstjenesten i kommunen

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8; helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 og § 3-2 første ledd nr. 7