Trygghetsalarm og varsling til pårørende

Hva en trygghetsalarm er

En trygghetsalarm er en knapp i et smykke eller armbånd som er koblet til en responstjeneste. Når personen trykker, svarer noen gjennom alarmboksen og sender hjelp ved behov, hele døgnet. Mange alarmer kan også kobles til røykvarsler, fallsensor eller døralarm.

Det er kommunen som vurderer om personen skal få trygghetsalarm. Dere søker kommunen, og kommunen skal svare skriftlig, også ved avslag. Dere kan klage.

Alarmen er ikke et nødnummer. Ved akutt sykdom eller skade: ring 113.

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd (nødvendige helse- og omsorgstjenester)

Hva det skal koste

Helsedirektoratet presiserte 23. september 2026 at det er behovet som avgjør. Trenger personen alarmen for å tilkalle hjelp raskt på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, alderssvekkelse, fallfare eller lignende, kan kommunen ikke ta betalt, heller ikke for installasjon og drift.

Kommunen kan bare ta betalt (høyst selvkost) når den gir alarm til noen som etter en faglig vurdering ikke trenger den. Bærum kommune stanset for eksempel egenbetalingen fra 1. september 2026 mens kommunen går gjennom praksisen.

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2; forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8, slik Helsedirektoratet tolker dem 23.09.2026

Varsling til pårørende

Om pårørende får varsel, er opp til kommunen og løsningen den har valgt. Det finnes ingen rett til pårørendevarsling. Noen kommuner sender SMS til pårørende ved alvorlige hendelser. Andre bruker en app.

Tryggi er en app Telenor lanserte for kommunene i 2017. Pårørende ser om alarmen er tilkoblet (grønt), har feil (gult) eller er utløst (rødt), og får varsel etter at responssenteret har behandlet alarmen. Kommunen må registrere pårørende, personen må samtykke, og pårørende logger inn med BankID eller Buypass. Kommunesidene om Tryggi er flere år gamle, og appen var ikke å finne i App Store i oktober 2026. Spør kommunen om den fortsatt tilbys.

Sensio Family er en app for pårørende til personer med trygghetsalarm eller annen velferdsteknologi fra Sensio. Der kan pårørende se om utstyret virker, få varsel, ringe alarmen og se GPS-posisjon hvis kommunen har slått det på. Kommunen legger inn pårørende og sender invitasjon.

Safemate er en mobil trygghetsalarm med GPS fra samme leverandør, solgt både til kommuner og privatpersoner. Brukeren bestemmer på forhånd hvem som skal få alarmen: hjemmetjenesten, pårørende, et responssenter eller andre.

Vet hva du sier ja til

I noen løsninger går alarmen først til pårørende, og kommunen tar over hvis ingen svarer. Det kan gi trygghet, men det kan også gjøre deg til førstelinje døgnet rundt.

• Får du bare beskjed, eller er det forventet at du rykker ut?
• Hva skjer hvis du ikke svarer, er på jobb, sover eller er på ferie?
• Hvem har ansvaret hvis noe går galt? Kommunen har fortsatt ansvar for nødvendig og forsvarlig hjelp.
• Hvor mange pårørende kan stå på lista, og i hvilken rekkefølge?
• Kan du trekke deg uten at personen mister alarmen?
• Få svaret skriftlig. Du kan si nei, eller ja til bare å få beskjed.

Samtykke og beslutningskompetanse

Varsling til pårørende betyr at opplysninger om personen deles. Kommunene som tilbyr Tryggi, krever derfor at personen samtykker, og andre løsninger bygger på det samme. Snakk om det tidlig, mens personen selv kan si ja og venne seg til løsningen.

Mangler personen beslutningskompetanse, kan kommunen likevel vedta varslings- og lokaliseringsteknologi, for eksempel GPS eller døralarm, hvis det er nødvendig for å hindre skade, er i personens interesse og står i forhold til risikoen. Kommunen skal velge det minst inngripende, vurdere om personen sannsynligvis ville sagt ja, og spørre deg som nærmeste pårørende om hva personen ville ha ønsket.

Motsetter personen seg teknologien, gjelder ikke denne regelen. Da kreves det vedtak etter de strengere reglene om helsehjelp mot motstand.

Kjøper familien en GPS privat, gjelder ikke disse saksbehandlingsreglene, men personen har fortsatt rett til privatliv. Snakk med personen, og velg det minst inngripende som gir nok trygghet.

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a (varslings- og lokaliseringsteknologi uten motstand) og § 4A-4 tredje ledd (ved motstand, krever vedtak)

Kommunen eller Nav?

Trygghetsalarm og varsling som går til noen utenfor hjemmet, er kommunens ansvar. Varsling til noen i samme husstand, for eksempel en døralarm som varsler ektefellen om natten, er vanligvis Navs ansvar gjennom hjelpemiddelsentralen. Vanskene må da være varige, det vil si permanente eller ha vart i over to år.

Slik spør du kommunen

Ring tildelingskontoret eller hukommelsesteamet, eller skriv det i søknaden. Spør om:

• Hvilken trygghetsalarm har dere, og hvem svarer når den utløses?
• Kan pårørende få varsel, og hvordan: SMS, app eller telefon?
• Finnes det mobil alarm med GPS for den som går tur alene?
• Kan alarmen kobles til røykvarsler, komfyrvakt, fallsensor eller døralarm?
• Hva koster det, og hvordan er det i tråd med Helsedirektoratets presisering 23. september 2026?
• Hvem lader og bytter batteri, og hvem sjekker at utstyret virker?

Test at det virker

Prøv alarmen sammen med personen når den er installert: trykk, si til den som svarer at det er en test, og sjekk at varselet kommer fram til deg hvis du står på lista. Gjenta testen en gang i blant, og øv på å bruke knappen så det sitter.

Ofte spurt

Punktene i lista

• Sjekk at du ikke betaler for trygghetsalarm du har krav på gratis
• Spør kommunen om velferdsteknologi, også GPS
• Forbered deg på at personen kan gå seg bort
• Søk om hjelpemidler for hukommelse og dagsrytme
• Sikre komfyren og sjekk røykvarslerne
• Søk skriftlig, og beskriv behovet konkret
• Klag på vedtak som ikke dekker behovet, og hold fristen
• Lær hva «beslutningskompetanse» betyr