Vold, overgrep og økonomisk utnytting: å se det og melde fra

Hvorfor personer med demens er ekstra utsatt

Risikoen for overgrep er størst når noen er avhengige av andres hjelp i hverdagen. Personer med demens kan ha vansker med å si fra, med å forklare hva som har skjedd og med å bli trodd. Bufdir peker på at personer med demens kan oppleve ikke å bli trodd, fordi de mangler ord eller historien virker usammenhengende.

Den som gjør skade, kan være en fremmed, en svindler på telefon, en ansatt i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet, en verge eller fullmektig, eller noen i familien. Omsorgssvikt kan også skyldes en pårørende som er utslitt og ikke får nok hjelp.

Hva det kan være

• Fysisk vold: slag, lugging, klyping, å bli holdt fast eller låst inne uten lovlig grunnlag, feilmedisinering.
• Psykisk vold: trusler, latterliggjøring, å bli isolert fra venner og familie, å bli straffet for noe som skyldes sykdommen.
• Seksuelle overgrep: all seksuell handling personen ikke har samtykket til eller ikke kan samtykke til.
• Økonomisk utnytting: tyveri, «lån» som aldri betales tilbake, gaver personen ikke forstår, endret testament etter press, salg av eiendom personen ikke er enig i, svindel på nett og telefon.
• Omsorgssvikt: manglende stell, mat, medisiner eller tilsyn, eller at noen hindrer nødvendig hjelp i å komme inn i hjemmet.

Tegn å se etter

Ett tegn alene betyr ikke at noe er galt. Flere tegn, gjentatte tegn eller forklaringer som ikke stemmer med det du ser, er grunn til å følge med og si fra.

• Blåmerker i mønster, merker rundt håndledd eller ankler, brannsår eller brudd ingen kan forklare.
• Personen blir redd, urolig eller stille når en bestemt person er til stede.
• Uvanlig pengebruk, store uttak, nye lån eller abonnementer, endret testament.
• Lite penger til tross for stabil inntekt og nøkternt liv, eller manglende eiendeler og verdisaker.
• Uklare svar om egen økonomi, eller at noen andre alltid svarer for personen.
• Personen er ustelt, har gått ned i vekt eller mangler medisiner, eller avtaler hos lege og tannlege blir ikke fulgt opp.
• Personen blir holdt borte fra venner og familie.

TryggEst: kommunens team for risikoutsatte voksne

TryggEst er en modell fra Bufdir som kommunene kan bruke for å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som ikke klarer å beskytte seg selv. Kommuner som har tatt modellen i bruk, har et TryggEst-team med eget telefonnummer.

Ikke alle kommuner har TryggEst. I oktober 2026 sto omtrent 75 kommuner og bydeler med telefonnummer på Bufdirs liste, og flere var i oppstart. Finn kommunen i lista og skriv nummeret inn i notatene her.

Du trenger ikke være sikker på at noe er ulovlig for å ta kontakt. Er du usikker eller personen ikke vil at du melder fra, kan du drøfte saken anonymt med TryggEst eller politiet først.

Slik melder du fra

• Akutt fare, eller noe som skjer nå eller nettopp har skjedd: ring politiet på 112.
• Mindre akutt, eller du vil anmelde eller få råd: politiet på 02800.
• Kommunen har TryggEst: ring TryggEst-teamet.
• Kommunen har ikke TryggEst: kontakt tildelingskontoret, hukommelsesteamet eller den som leder tjenesten personen får. Be om at bekymringen blir skrevet ned.
• Svikt i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet: si fra til lederen, og be om svar skriftlig. Mener du at tjenesten bryter loven, kan du be Statsforvalteren om tilsyn. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg gratis.
• Misbruk av framtidsfullmakt eller verge: send bekymringsmelding til Statsforvalteren, som er vergemålsmyndighet og fører tilsyn med verger.
• Svindel og pengetap: kontakt banken med en gang, sperr kort og BankID, og anmeld til politiet.
• Overgrepsmottak og krisesenter er åpne døgnet rundt og gratis. Dinutvei.no har oversikt over hjelpetilbud.

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 (anmodning om tilsyn); vergemålsloven § 90 (Statsforvalterens kontroll med fullmektigen)

Skriv ned det du ser

Skriv kort og datert hva du har sett og hørt, med personens egne ord når hun eller han forteller noe. Ta bilde av skader hvis personen er enig. Ikke konfronter den du mistenker. Det er politiets og TryggEsts oppgave, og det kan gjøre situasjonen farligere for personen.

Plikten til å avverge

Alle har plikt til å prøve å avverge visse alvorlige lovbrudd, for eksempel mishandling i nære relasjoner og grov kroppsskade, når det er sikkert eller mest sannsynlig at det skjer eller vil skje. Det kan gjøres ved å varsle politiet eller på annen måte. Plikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Hjemmel

Straffeloven § 196

Hold det fra hverandre: TryggEst og trygghetsalarm

TryggEst handler om vold, overgrep og utnytting. Det er ikke en alarmtjeneste. Trenger personen å kunne tilkalle hjelp ved fall eller sykdom, er det trygghetsalarm fra kommunen som gjelder. Se egen veileder om det.

Ofte spurt

Punktene i lista

• Lag faste avtaler som beskytter mot svindel
• Sett kredittsperre og reserver mot telefonsalg
• Kjenn grensene for legalfullmakten
• Søk om vergemål når fullmakten mangler eller ikke strekker til
• Sett framtidsfullmakten i kraft og få den stadfestet
• Klag på vedtak som ikke dekker behovet, og hold fristen
• Få hjelp fra ombud og fri rettshjelp
• Ta vare på din egen helse
• Søk om avlastning før du blir utslitt