Når personen ikke vil ha hjelp

Hvorfor mange sier nei

Mange med demens har redusert innsikt i egen situasjon. Hjernen registrerer rett og slett ikke at noe er galt. Andre merker det, men er redde, skammer seg eller frykter å miste førerkortet og selvstendigheten.

Å argumentere for at personen skal forstå, fører ofte til mer uro, sinne og nederlag. Det hjelper sjelden å vinne diskusjonen.

Finn en inngang i stedet for å krangle

• Snakk om hvordan personen har det, ikke om hva hun eller han gjør feil.
• Anerkjenn følelsene uten å diskutere detaljene.
• Finn en grunn personen kan si ja til: en vanlig helsesjekk, blodtrykket, en gjennomgang av medisinene, syn eller hørsel.
• Si det som det er for deg: «Jeg er bekymret, kan du gjøre det for min skyld?»
• La den personen stoler mest på ta samtalen, og velg et godt tidspunkt.
• Prøv igjen senere. Et nei i dag er ikke et nei for alltid.
• Vær ærlig. Lurer du personen til legen, kan tilliten bli skadet når du trenger den mest.

Fastlegen kan lytte, og kan ta initiativ

Du kan ringe, skrive til eller snakke med fastlegen om det du har sett. Helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å lytte til deg. Så lenge personen har beslutningskompetanse og ikke samtykker, kan legen som hovedregel ikke fortelle deg noe om personen, men legen kan bruke det du forteller.

Fastlegen skal tilby hjemmebesøk til egne pasienter som på grunn av helse eller funksjonsevne ikke klarer å komme til legekontoret, eller når det trengs for å gi forsvarlig hjelp. Har personen allerede en påvist sykdom og fastlegen får vite at hun eller han trenger hjelp, men ikke søker den selv, skal legen tilby time eller hjemmebesøk.

Mange synes det er lettere å si ja når invitasjonen kommer fra legen. Be legen kalle inn til en vanlig kontroll.

Hjemmel

Fastlegeforskriften (2025) §§ 25 og 28

Si fra til kommunen

Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg der, får tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester. Du kan ringe hukommelsesteamet, demenskoordinatoren eller tildelingskontoret og fortelle hva du er bekymret for.

Kommunen kan ikke sette inn tjenester personen nekter, men kan for eksempel tilby et hjemmebesøk og prøve å skape tillit. Det er personen selv som har rett til tjenestene, og som må søke eller samtykke, så lenge hun eller han har beslutningskompetanse.

Hjemmel

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1; pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd

Retten til å si nei, og når den faller bort

En person med demens bestemmer selv over helsehjelpen så lenge hun eller han forstår hva beslutningen gjelder og hva den fører til. Fra 1. juni 2026 heter det beslutningskompetanse, og den kan bare falle bort når det er overveiende sannsynlig at personen ikke forstår. Den vurderes for hver beslutning, og kan variere fra dag til dag.

Det er helsepersonell som vurderer det, ikke familien. Avgjørelsen skal være skriftlig og begrunnet og legges fram for personen og nærmeste pårørende. Er dere uenige, kan dere klage til Statsforvalteren.

Mangler personen beslutningskompetanse og ikke motsetter seg, kan helsepersonell gi helsehjelp som er lite inngripende. Ved alvorligere inngrep skal de spørre nærmeste pårørende hva personen ville ha ønsket.

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 og 4-6

Helsehjelp når personen motsetter seg

Helsehjelp mot motstand er bare lov når personen mangler beslutningskompetanse og alle disse vilkårene er oppfylt:

• Tillitsskapende tiltak er prøvd, med mindre det er åpenbart nytteløst.
• Å la være kan føre til vesentlig helseskade for personen.
• Hjelpen er nødvendig og står i forhold til behovet.
• Samlet sett er det klart den beste løsningen, også når graden av motstand er tatt med.
• Det skal fattes skriftlig vedtak, for høyst ett år av gangen. Ved alvorlige inngrep, som innleggelse eller å holde personen tilbake på sykehjem, skal det skje i samråd med annet kvalifisert helsepersonell.
• Du som nærmeste pårørende skal få beskjed snarest, og helst bli spurt om hva personen ville ha ønsket før vedtaket fattes.
• Du kan klage til Statsforvalteren innen tre uker. Er vedtaket ikke påklaget og hjelpen fortsetter, skal Statsforvalteren selv vurdere saken etter tre måneder.

Hjemmel

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A (§§ 4A-3 til 4A-8)

Samtykke fra deg er ikke nok

Pårørende kan ikke samtykke på vegne av en person som motsetter seg helsehjelp. Det gjelder også en framtidsfullmektig og en verge. En fullmakt kan aldri gi rett til å samtykke til tvang.

Hjemmel

Vergemålsloven § 80 tredje ledd

Bil og våpen

Bilkjøring og skytevåpen er de to tingene som oftest haster. Fortell fastlegen om bekymringen for kjøringen. Legen kan gi kjøreforbud, be Statsforvalteren om en kjørevurdering og skal melde fra når helsekravene ikke er oppfylt for en tid som ikke er kort. La legen være den som sier nei, så kan du være den som hjelper med alternativene.

Våpen bør låses inn så personen ikke har tilgang, og overlates til noen andre. Er du bekymret og personen ikke vil medvirke, kontakt politiet. Se punktene om førerkort og våpen.

Penger og svindel

Avviser personen hjelp med økonomien, har nærmeste familie likevel en lovbestemt rett til å betale bolig, daglig underhold, skatter og lån. Den gir ikke rett til mer.

Er det fare for at personen taper store verdier eller blir utnyttet, kan nær familie be Statsforvalteren om vergemål. Vergemål er frivillig og kan ikke opprettes hvis det etter en samlet vurdering strider mot personens ønsker. I alvorlige tilfeller kan retten frata personen den rettslige handleevnen på bestemte områder, også mot personens vilje. Personen får da advokat betalt av staten.

Ved mistanke om svindel: kontakt banken med en gang, og anmeld til politiet.

Hjemmel

Vergemålsloven §§ 20, 22 og 94

Når det haster

• Fare for liv: ring 113.
• Brå forvirring, uro eller sløvhet i løpet av timer eller dager kan være delirium. Ring fastlegen samme dag eller legevakten på 116 117.
• Personen er savnet: ring politiet på 112 med en gang.
• Mistanke om vold eller at noen utnytter personen: se veilederen om vold, overgrep og omsorgssvikt.

Du trenger også støtte

Det er tungt å stå i dette. Demenslinjen hos Nasjonalforeningen gir råd om akkurat slike situasjoner, og pårørendeskole og samtalegrupper kan gi deg både kunnskap og noen å dele det med.

Ofte spurt

Punktene i lista

• Bestill time hos fastlegen
• Bli med til legetimen
• Finn ut hva helsepersonell kan si til deg
• Ta kontakt med kommunens hukommelsesteam
• Lær hva «beslutningskompetanse» betyr
• Kjenn reglene når personen motsetter seg nødvendig helsehjelp
• Ta opp bilkjøringen tidlig
• Sørg for at skytevåpen blir sikret
• Kjenn grensene for legalfullmakten
• Søk om vergemål når fullmakten mangler eller ikke strekker til
• Lag faste avtaler som beskytter mot svindel
• Sett kredittsperre og reserver mot telefonsalg
• Ta en brå forverring på alvor: det kan være delirium
• Ring Demenslinjen: 23 12 00 40
• Få hjelp fra ombud og fri rettshjelp